En lykkens dag 
av Camron Wright

Sang Ly bor på den kommunale søppelfyllingen Stung Meanchey i Kambodsja sammen med mannen sin Ki Lim og sønnen Nisay. De plukker søppel som de sorterer og selger. Huset deres er et skur med tre vegger som en gang ble brukt til å beskytte sementsekker mot regnet. En presenning fungerer som tak og den fjerde veggen inklusive en dør.

De strever naturlig nok med å få endene til å møtes. I tillegg er sønnen kronisk syk med feber og diare. Han blir bedre etter en medisinkur, men når medisinene tar slutt, er det på´n igjen.

Hver måned kommer Sopeap Sin, en eldre kvinne de kaller Kua, for å kreve inn husleie. En dag oppdager Sang Ly at denne gretne og alkoholiserte kvinnen har en hemmelighet. Det viser seg at Sopeap kan lese, og Sang Ly ber henne om å lære henne å lese. En helt ny verden åpner seg for Sang Ly. Hun har også en tanke om at dersom hun lærer seg å lese kan det hjelpe sønnen til å bli bra og til å få et bedre liv enn dem når han blir større.

Boka er like vakker inni som den er utenpå. Tross søppelstank, matmangel, sykdom og tyveri er det samholdet i familien, vennskap, tilgivelse og det litterære som overskygger det vonde. Boka inneholder noen litterære godbiter, delvis skrevet av andre. Og så kan jeg legge til at det at Sopeap Sin kan lese, langt fra er den største hemmeligheten hennes.

Boka er basert på virkelige personer og steder, men historien er en roman. Det er noen bilder bakerst i boka. De er hentet fra en dokumentarfilm om Sang Ly og livet på søppelfyllingen Stung Meanchey. Filmen er laget av Camrons sønn Trevor og inspirerte Camron til å skrive denne romanen, en roman som viser at det ikke alltid er førsteinntrykket som er det riktige. 

Fordi du ser meg 
av Jennifer Niven

Libby Strout mistet plutselig moren sin da hun var 9-10 år gammel. Blant annet redsel for døden, sorg og mobbing fører til at Libby begynner å spise veldig mye. Etter tre år er hun så stor at hun ikke kommer seg ut at senga. Hun blir utropt til «USA feiteste tenåring», og etter et panikkanfall blir hun heist ut av huset hun bor i. Nå er det gått ytterligere tre år. Libby skal begynne på high school, og det er hennes første dag på skolen på flere år.

Jack Masselin er 17 år. Han lider av prosopagnosi, en lidelse som gjør at han ikke greier å gjenkjenne ansikter. Alle oppleves som fremmede, også nær familie. Han gjenkjenner folk ved å se etter andre kjennetegn, som hårfasong, måten de går på eller stemmen. Ingen kjenner til hemmeligheten hans, og stort sett fungerer systemet hans godt. Av og til oppstår det imidlertid pinlige situasjoner, som f. eks. da Jack var på fest og ei blond jente hang i armen hans. Han trodde det var kjæresten Caroline og kysset henne. Da det viste seg at det var kusina hennes, ble det skikkelig ugreit.

Jack gjør mye for å holde hemmeligheten sin skjult. Han spiller tøff og kul, smiler og sjarmerer jentene. Vennene hans er ikke alltid like greie mot alle, og en dag tar Jack imot utfordringen til å delta i purkerodeo. Det går ut på å plukke ut den største jenta, løpe mot henne, kaste seg over henne, klamre seg til kroppen hennes og holde. Den som holder lengst, vinner.

Men Libby er ikke bare den største jenta i størrelse. Libby er stor på alle måter. Hun lar seg ikke pille på nesa. Så hun rister av seg Jack og drar til han. Det får følger for begge. Det skal være sagt at Libby har gjort andre ting på skolen også. Uansett må de begge delta i ei samtalegruppe for elever med utfordringer. De to blir kjent med hverandre og endrer måten å se hverandre på.

Jeg ble utrolig glad i de to ungdommene, ja i flere av vennene deres også. Jack er snill på bunnen, og han er en kløpper i å lage ting. I tillegg har han flere utfordringer, blant annet på hjemmebane. Libby har en stor evne til å se andre, og hun viser empati, er tilgivende og forståelsesfull. Hun elsker å danse og er definitivt ikke redd for å bli sett. Boka er på over 400 sider, men den er lettlest der den skifter mellom Libby og Jack som fortellere. Det er en stund siden jeg har lest ei bok der jeg har hatt problemer med å stoppe å lese. Her måtte jeg lese et kapittel til og et kapittel til.